Knut 🏳️🌈 🇳🇴🧸<p>*shrugs* I kinda feel like <a href="https://mstdn.social/tags/tariffs" class="mention hashtag" rel="nofollow noopener" target="_blank">#<span>tariffs</span></a> of any kind are petty. Nothing collected actually helps <a href="https://mstdn.social/tags/america" class="mention hashtag" rel="nofollow noopener" target="_blank">#<span>america</span></a>. I sort of take the <a href="https://mstdn.social/tags/norwegian" class="mention hashtag" rel="nofollow noopener" target="_blank">#<span>norwegian</span></a> view that I probably would't mind high taxes if we actually got what we paid for - universal healthcare, pensions...you know...things real countries have. But..oooo...ahhh...we have huge military full of "warriors" grabbing their balls for "freedom". Ooo. <a href="https://mstdn.social/tags/news" class="mention hashtag" rel="nofollow noopener" target="_blank">#<span>news</span></a> <a href="https://www.nbcnews.com/business/business-news/us-european-union-trade-deal-tariff-rate-fifteen-percent-rcna218380" rel="nofollow noopener" translate="no" target="_blank"><span class="invisible">https://www.</span><span class="ellipsis">nbcnews.com/business/business-</span><span class="invisible">news/us-european-union-trade-deal-tariff-rate-fifteen-percent-rcna218380</span></a></p>
#norwegian
1 post1 participant0 posts today
There is this age old scandinavian shibboleth
Ei saa peittää
Må ikke tildekkes
Får ej övertäckas
Today on this rainy #July4th I'm doing the most antithetical American thing because my nerves are shot, and I'm antithetically American. I'm going to read a #book and watch #Norwegian television....in Norwegian. Because I can. Gonna watch "The Seed" it's a thriller show about the seed vault in Svalbard!! So excited! Bestemoren min er..hmm....blir (?) meg snacks!!
#Norway will send #F-35 #FighterJets to #Poland in the fall to protect the #Rzeszow-Yasenka airport, one of the key transportation hubs for #NATO #military #aid to #Ukraine, #Norwegian #Defense Ministry announced on June 30.
The news came as #Russia has #escalated #attacks against #Ukrainian cities over the past weeks, launching record 400-500 unmanned aerial vehicles (UAVs) per night.
The Kyiv Independent · Norway to deploy F-35 fighter jets to Poland to protect Ukrainian aid hub"We are helping ensure that support to Ukraine reaches its destination, and that Ukraine can continue its fight for freedom," Norwegian Defense Minister Tore Sandvik said.
Welcome clouds hang above
A chance to defeat the heat
If the droplets drop
#Haiku #OneHaikuADay #WritersCollective #writingcommunity #BackToHaiku #Spring #Summer #June #Hot #Heat #HeatAdvisory #HeatDome #Weather #Boys #Viking #Vikings #Norwegian #Norway #Ohio #Clouds #Storm #Thunder #Lightning
June 30, 2025
Heat Dome minsomer
More like a state of sauna
That never departs
#Haiku #OneHaikuADay #WritersCollective #writingcommunity #BackToHaiku #Spring #Summer #June #Hot #Heat #HeatAdvisory #HeatDome #Weather #Boys #Viking #Vikings #Norwegian #Norway #Ohio #Humid #Sauna #Misnomer
June 29, 2025
Rus og redsel ved Oslo S
06-29-2025
https://www.erlik.no/rus-og-redsel-ved-oslo-s/?ref=ActivityPub
=OSLO / Erlik / Sorgenfri · Rus og redsel ved Oslo S - =OSLO / Erlik / SorgenfriHva, hvor og når var egentlig «Plata», og hva er det i dag? Bli med på en tur gjennom Oslo sentrum og vår nære historie for å finne svarene. Tekst: Kari Bu og Even Skyrud Når Janne Bøhmer Killingstad er på jobb som guide, starter hun alltid turen ved et lite monument ved forblåste Christian Frederiks plass på vestsiden av gamle Østbanen i Oslo sentrum. På den unnselige steinsokkelen, oppført av kunstner og forfatter Lars Sandås, er det relieffer av menneskeskikkelser, noen med sykler, andre med knekk i knærne eller lute rygger, og en kort tekst: «PLATA. Oslos åpne rusmiljø oppholdt seg her fra 1998 til 2004.» Dette miljøet, som Janne selv var en del av i mange år, er også tema for vandringene hun guider. Bak prosjektet står organisasjonen Gatestemmer. Janne starter her, for selv om folk flest aldri har hørt om Christian Frederiks plass, har de fleste hørt om «Plata», kanskje uten å vite helt hva det var. Janne peker rundt seg: – Her sto vi i all slags vær, dag ut og dag inn. For meg er denne steinen ikke bare et minnesmerke over hva plassen var, men over alle dem som var her. De fleste av dem er ikke blant oss lenger. Veien til Plata For å finne opprinnelsen til Plata, må vi spole tilbake til 1977. Oslos tunge rusmiljø begynte å samle seg på Egertorget midt på paradegata Karl Johan. Her hadde det allerede blitt solgt reseptbelagt morfin på avveier i noen år, men nå dukket det opp morfinbase laget i private laboratorier i Tyrkia. Snart ble Egertorget også en sentral for Oslos heroinomsetning. Miljøet skulle etter hvert spre seg, både fordi politiet ofte aksjonerte etter klager fra publikum og lokalt næringsliv, og fordi det rett og slett ble for mange som hang på Egertorget. Etter at dopsalget en periode var med spredt rundt i sentrum, konsentrerte det seg fra 1987 rundt Domkirkeparken lenger sør langs Karl Johan. To år senere ble det estimert å være 4500 injiserende rusbrukere i Oslo. Gatenære hjelpetilbud var få, vinningskriminalitet utbredt og frykten og forakten for «de narkomane» stor. Kirkeristen ble et samlingspunkt for miljøet fram til 1995, men åpenlys injisering skjedde flere steder i sentrum. Gradvis flyttet brukerne seg fra Kirkeristen til Jernbanetorget og Vikingtorget, i dag kjent som Europarådets plass. Denne forflytningen skyldtes ikke politiaksjoner, men det døgnåpne apoteket rett ved plassen. Mange av brukerne hadde hiv/aids og andre alvorlige sykdommer som krevde medisiner, og apoteket hadde dessuten rene sprøyter. Nærheten til Norges største trafikknutepunkt, Oslo S, gjorde også rushandelen lettere. Det var her navnet Plata første gang ble tatt i bruk, men nøyaktig hvordan det oppsto, har gått i historieglemmeboka. Politi og sjokolade Igjen klaget næringslivet, og sommeren 1997 aksjonerte politiet. De som ikke flyttet på seg, ble tatt med til stasjonen og fikk 1500 kroner i bot. Hver dag kunne 25–30 personer bli arrestert. I en kort periode spredte miljøet seg, men våren 1998 var det igjen store ansamlinger – denne gangen på Jernbanetorget. I mai førte en storaksjon fra politiets uropatrulje miljøet til sitt mest kjente tilholdssted, på sjøsiden av Østbanehallen. Det er her Janne i dag står og forteller om hvordan livet på Plata egentlig var, og ikke minst om forholdet til ordensmakten: – Jeg og mannen min hadde solgt unna noen CD-er, egentlig det siste vi eide i verden, for å få nok penger til en «kvarting» heroin. Vi satte oss litt bortgjemt, så ikke purken skulle få øye på oss, og begynte å koke dopet. Vi var så opptatt av å mekke friskmeldingen vår, at vi ikke så de to konstablene før én av dem sparka til kokeskjea og ødela sjansen vår til å bli friske igjen. Det verste med det hele var at de sto og gliste mot oss etterpå. Janne forteller også om da hun opplevde å bli tatt med til et portrom i nærheten og bedt om å kle av seg: – Det var ikke så godt skjult, så folk som gikk forbi kunne se det hele. Se at jeg kledde meg naken og spredde skinkene. Jeg husker at buksene mine lå i en krøll rundt beina, og at jeg prøvde å skjule den nakne kroppen min med armene. Fram til 2004 var «Plata» en av Europas største, åpne russcener. Området var også det første som møtte turister utenfor Norges største togstasjon. Turistnæringen bekymret seg for Oslos rykte. Næringsbyråd Grete Horntvedt var enig med direktør Tor Sannerud i Oslo Promotion om at det var et problem, men i 2003 sa hun til Aftenposten: «Jeg er likevel usikker på om det er turistene som skal bestemme hvordan vi løser dette, eller om det er de narkomane vi skal ta mest hensyn til.» Blant de næringsdrivende som ble berørt av aktiviteten på Plata, var Totobua i en særstilling. Kiosken lå helt inntil selve plassen og var hyppig besøkt av Plata-gjengen, forteller Janne: – Totobua var vi avhengige av på forskjellig vis. Kostholdet vårt besto i stor grad av milkshake, softis og Cuba-sjokolade. Særlig sistnevnte var viktig, fordi sølvpapiret den var pakket i kunne brukes til å røyke heroin. Etterpå kunne du spise innholdet. Totobua ble rammet av både tagging, innbruddsforsøk og brann under Plata-perioden. Men mange savnet de gode hamburgerne da den ble revet i 2004, etter ordre fra Oslo kommune. (Foto: Tone Georgsen, Aftenposten / NTB) Over streken Overdosedødsfall i Norge steg kraftig under Plata-perioden. Sommeren 1998 gjorde politiet et mislykket forsøk på å aksjonere, og to år senere erkjente de i media at rusmiljøet vanskelig lot seg knekke. Likevel kom en rekke nye politiaksjoner mot Plata fra 2002. I noen uker flyttet miljøet seg til nærliggende Skippergata og Vaterlandsparken, før det var tilbake. Kirkens Bymisjon likte ikke at politiet kalte aksjonene «å rydde opp», og rusavhengige sa at de følte seg som søppel. I dag bekrefter Janne den opplevelsen: – Det gikk så langt at politiet malte en lang, hvit strek på bakken mellom parken og alleen ved siden av. Vi fikk ordre om å holde oss bak streken, adskilt fra de «normale» folka. Denne ble kalt «jødestreken» fordi den minte om behandlingen av jødene i Nazi-Tyskland. Maks stigmatisering og stort utenforskap. Krysset vi streken, så vanka det en høy bot. Arild Knutsen, leder av Foreningen for Human Narkotikapolitikk (FHN), og Lars Gule, generalsekretær i Human-Etisk Forbund, malte over «jødestreken» med svartmaling foran et stort pressekorps sommeren 2003. Nå ble Plata heftig debattert i media, og den største frykten var at synligheten skulle friste ungdom til å begynne med tunge stoffer. Å hindre dette var ett av målene med den siste, store Plata-aksjonen i juli 2004, et samarbeid mellom politiet, Oslo kommune og hjelpeapparatet. I løpet av tre måneder ble 2200 personer bortvist fra Plata, og rusavhengige fikk til sammen en million kroner i bot. Etterpå ble rusmiljøet spredt rundt i byen – til blant annet Vaterlandsparken på Grønland og Kristparken på Fredensborg. Grunnløs bekymring Teorien om at Plata rekrutterte vanlig ungdom til stoffmisbruk, ble avfeid av forskere. Plata virket snarere avskrekkende. Mindreårige som oppholdt seg der, hadde allerede et stort rusproblem fra før. Byråd for velferd og sosiale tjenester i Oslo, Margareth Eckbo, uttalte likevel at: «Det er klart at det ikke er så veldig morsomt for eksempel for en ung gutt fra Jessheim å sette seg på toget inn til Oslo etter skoletid, nå som Plata ikke lenger er der som et spennende trekkplaster.» Eckbo var ikke den eneste som tok for gitt at livet nederst på rangstigen virket attraktivt for ungdom. «I fjor pågrep Oslopolitiet 537 ungdommer som ville kjøpe dop på Plata», skrev Nettavisen i 2004. Egentlig viste tallet til hendelser der ungdom ble stanset og kontrollert av politiet – i hele sentrum. Bare 45 ungdommer ble mistenkt for bruk eller besittelse av ulovlige rusmidler. Av disse kunne bare halvparten knyttes til Plata, anslo forskerne Willy Pedersen og Sveinung Sandberg. Å rette all oppmerksomhet mot et marginalt miljø av syke heroinister, lærte oss lite om tenåringers rusbruk, mente de. Janne bekrefter forskernes syn: – Det var ikke snakk om å rekruttere ungdom til miljøet. De fleste jagde tvert imot vekk for unge folk som var nysgjerrige. Du kan si det var en ganske streng aldersgrense på Plata. Det tunge rusmiljøet i Oslo holdt til rett bak uteserveringen ved Østbanehallen. (Foto: Ingar Storfjell, Aftenposten / NTB) Fra heroin til utepils Fra 1993 til 2005 sank gateprisen på heroin i Oslo med 70 prosent. Metamfetamin begynte å ta over for amfetamin, og også her falt prisen kraftig. Benzodiazepiner var blitt vanlig på gateplan, og selv om Plata-aksjonene spredte miljøet, var det like mange tunge rusavhengige i sentrum som før. For å få dem vekk mente Rusmiddeletaten det ville hjelpe om lavterskeltiltak ute i bydelene fikk et bedre mattilbud. Etaten ville også fjerne en del av den frivillige matutdelingen i sentrum, og flere fra rusmiljøet skulle få hjelp til å komme seg hjem hvis de kom fra kommuner utenfor Oslo. Sommeren 2004 ble folk som foretrakk øl fremfor heroin ønsket velkommen til uteservering ved Plata. «Nå trenger vi ikke ha kode på toalettet lenger, og ingen tigger ved bordene,» sa servitør Eirik Mellesdal ved Kristiania Bar og Café til NTB samme år. Men ikke alle var overbevist om at spredningen av Plata-miljøet bare var av det gode. Aksjonen hadde brakt dopbruken og dophandelen nærmere «vanlige folk», og de var sjokkerte. «Her om dagen ble jeg tilbudt narkotika fem ganger på ett minutt i Skippergata», sa Hans Erik Schei i Kirkens Bymisjon til NTB . Blant brukerne gikk denne sentrumsgata da kalt «Mini-Plata» og «Skipper-Plata». «Nå står dealerne utenfor våre kafeer og møtesteder og bare venter på at brukerne skal komme ut», sa Schei. Visstnok var dopselgerne mer oppsøkende og pågående enn før, og de fantes overalt i sentrum. Plata etter Plata Selv om «Plata» først og fremst forbindes med Oslo S og Jernbanetorget, er navnet siden blitt brukt om det tunge rusmiljøet uansett hvor i Oslo sentrum det har holdt til. «Grünerløkka er blitt det nye Plata», skrev Nettavisen i 2005. Like ved Oslo legevakt, i det avisa kalte «narkoparken», ble det visstnok omsatt minst like mye dop som på gamle Plata. Ved sjøsiden av den gamle Østbanen forteller Janne at mye forandret seg i årene etter den endelige aksjonen i 2004: – Det var et kameratskap på Plata som er borte i dag. Folka kunne vise empati hvis du var abstinent og lot deg hjelpe til med å selge dop, så du kunne få deg en dose selv. Hvis du hadde en tom pumpe, kunne du til og med få et par streker gratis av forskjellige folk, helt til du hadde en dose. Du visste ikke helt hva innholdet var, men du ble i hvert fall frisk. Nå er det kaldere og hardere i miljøet. Janne er ikke alene om å mene at alt var bedre før. Allerede i 2007, på et seminar i regi av =Oslo, mente, mente lederen i Oslo Politiforening, Sigve Bolstad, at det var feil å sprenge Plata. Daværende byrådsleder Erling Lae var uenig, mens rusbrukerne i salen ville ha Plata tilbake. De mente det var lettere for unge å bli rekruttert til miljøet nå som det var spredt rundt i byen. «Jeg savner Plata», sa brukeren Siri til Nettavisen sommeren 2011. Som Janne mente hun at miljøet var blitt hardere, at det tidligere var en indre justis, og at folk i større grad passet på hverandre på Plata. Til tross for disse erfaringene, bestemte politiet seg samme år for fjerne det åpne rusmiljøet fra sentrum for godt. «Nå skal vi skape en tryggere by», sa politimester Anstein Gjengedal til VG. Godt synlig politi skulle jage de rusavhengige fra alle faste tilholdssteder. Prosjektet var et samarbeid mellom kommunen, politiet og helsevesenet, men mislyktes med sitt mål. Et sted å være Tre år senere meldte Aftenposten at «Brugata er den nye Plata». Da hadde rusmiljøet samlet seg rundt en holdeplass ved kjøpesenteret Gunerius. Ifølge en telling fra Uteseksjonen var miljøet blitt mindre, uten at man visste helt hvorfor. Antakelig levde mange mer i...